Sånn litt ellers.

(kun for spesielt interesserte)

Dagene i Cochabamba starter med å stikke bortom nabokona og kjøpe lyst, deilig, luftig brød. Vi er så heldige å slippe unna grovbrød med brunost og andre godsaker ; ) Nabokona er rund, god og hyggelig og har et ønske om at en av oss en vakker dag vil gifte seg med en av de mange sønnene hennes.

Vi har to hunder. Rocky 1 og Rocky 2 følger oss i hælene hvor enn vi går. Vi har blitt glade i hundene selv om de
til tider kan være litt innpåslitne. Rocky 2 kom i slåsskamp med nabobilen her om dagen og må gå rundt med krage i 2 uker. Som om han ikke er rart nok skrudd sammen fra før av (bildet taler for seg selv). Vi har også en papegøye som bor veggivegg og som til tider blir litt slitsom å høre på. LINDOOO, LINDOOOO! Stine har skjønt at ørepropper er en god idè.

Det byr på morsomme utfordringer de gangene vi skal ta 230 – bussen til America. Bussen er alltid proppandes full og det gjør det ikke lett å skulle forte seg inn på bussen når Rocky 1 hopper inn i forvegen og så gjerne vil være med oss på jobb. Rocky 1 er vel den rareste av de to, det er mye han ikke skjønner.

Vi har fått vår egen lille stamkafè, Brazilian Coffee. Der bestiller vi stort sett alltid ”det vanlige”, cæsarsalat eller laks og deilig browniesvulkan med MASSE is. Stamkunder får nemlig alltid litt ekstra. Vi prøver så godt vi kan å slå av en prat med pratsomme kelnere. Det går på spansk, vi skjønner nada, men koselig er’e lell.

I starten er det ganske sjarmerende å vaske klær for hånd. Men det skal sies at vaskemaskinen der hjemme blir mer og mer satt pris på ettersom tiden går.

Det er gøy med karneval, men vi er glad for at det endelig er over. Karnevalet i Cochabamba starter i slutten av januar og varer en måned. Da må man regne med og akseptere å få vannballonger i hue hvor enn man går. Lørdag var siste dagen med sang, dans og farger. Selv om vi har pådratt oss forkjølelse alle som en, var det gøy å få med seg karneval i Bolivia.

Så å si hver fredag er vi på bodycombat med instruktør Tatiana. Hun ligner på Lara Craft og er en treningsmaskin ut av dimensjoner. Hun møter stadig opp i superkorte miniskjørt og vi føler oss i grunn litt som han kameraten i Call- on – me – videoen. Siden Cochabamba ligger på 2500 meter regner vi med å være i ganske så fit form når vi kommer hjem. Det er hvertfall lov å håpe :)

Håper alle har det bra der hjemme.