Om alle kunne sendt en tanke...

Ei lita jente døde av kulde natt til lørdag. Det er meningsløst, sørgelig og uforståelig og det sier mye om hva de små barna må gjennomgå på gaten. Jenta blei 6 måneder, og jeg kan ikke forestille meg alle de vanskelighetene den lille har rekt å gjennomgå i sitt korte liv. Det er nok dessverre ikke første natta hun frøys.. Før henne har to søsken gått bort, på samme alder og av lignende årsaker. I området vi jobber hvor jenta døde, er det nå tre små barn igjen (og en til på veg), ei av dem er ei nyfødt lita ei på to uker. Jeg hadde håpt at dødsfallet i går ville få den 15 år gamle moren til å tenke på å endre livet sitt, flytte bort fra gaten og skape en fremtid for sin nyfødte, men det er dessverre ikke mye som tyder på det og det er heller ikke et enkelt valg å ta.

Hva har de små å leve opp til på gaten? Det er et vanskelig liv de har i vente.

Det var spesielt å være med i begravelsen, og jeg blir utrolig trist av å tenke på hvor fort den lille kommer til å bli glemt. Rart å se rusa foreldre, i det ene øyeblikket gråtende, i det andre øyeblikket sovende, leende og upåvirkede. Vondt, fælt og forferdelig når jeg tar meg sjøl i å tenke på om det var det beste for den lille..

For sånn kan man ikke tenke. Man må tenke at det finnes håp, både for foreldrene og barna..

Jenta var den samme som vi har skrevet om i et tidligere innlegg, det er mange som har vært bekymra for hvordan det kom til å gå med henne. Hvor er systemet? Hvor er barnevernet som skal sørge for at sånne ting ikke skjer? Hvorfor kan ikke stiftelsen melde fra? Melder stiftelsen fra er det ikke lenger noen stiftelse, for ryktet vil gå og ingen av barna vil noengang kunne stole på dem igjen. Det er vanskelig.

Hvil i fred, vesle jente. Jeg håper venner og familie i Norge vil sende deg noen tanker og også tenke seg om en ekstra gang på hvor godt vi har det og hvilke muligheter vi har i livet. Det er dessverre altfor mange som strever for å overleve, og som ruser seg for å glemme hvor vondt de har det...

Chao Stine !

Nå har Stine begynt sin lange reise hjem til Norge. Egentlig skulle ho ha skrevet et innlegg før ho drog, men det var så mye anna ho måtte få tid til. Kanskje ho kan få det til når ho har kommet seg vel hjem til Norge.

Jeg har bare lyst å si at Stine har gjort en kjempejobb her! Ho har vist masse omsorg for barna på Inti K`anchay og de har blitt veldig glad i ho. Ho har betydd noe spesielt og det er nok mange som skulle ønske ho kunne blitt myyye lenger og som kommer til å savne ho (inkludert meg selv). Det har vært en spesiell erfaring og det var ikke lett for hverken Stine, barna eller meg at Stine måtte dra i dag. Selv om det blir bra å komme hjem til Norge og det er mange som venter :) Tenker ho kan skrive mer om erfaringene sine hvis ho ønsker det når ho kommer hjem.

Det blir tomt i Cochabamba uten Stine! Vi har hatt det utrolig gøy sammen og sitter igjen med en haug med gode minner :)

Det er ikke alle som har en seng å holde seg varm i når de er sjuke.....

....her ligger to av gutta og hunden Estrella og varmer seg i solsteiken. Nettene er kalde i Cochabamba om dagen.

Her sover America-gjengen om nettene...