Hva med et utklipp av en kyllingflokk?

Det er mange interessante forretningsideer ute å går. På byen møter vi stadig vekk på en fyr som vil selge oss utklipp fra ukeblader og aviser. Hva med et utklipp av en kyllingflokk, eller vil du heller ha en bokstav eller to, en naken mann, en dame med store pupper, eller foretrekker du pizza?

Ekskursjon med 19 glade America - gutter og ei glad jente.

På mandag var vi på ekskursjon med America - gjengen. Det var en super dag og det finnes ikke tvil om at barna og ungdommene FORTJENER slike dager hvor de bare kan kose seg. De er en goood gjeng flotte barn! Slike turer gir også større rom for å ta seg en prat med alle og en hver, og det er viktig og positivt :)

Dedikert til Gøran :)

Her kommer tre små innlegg dedikert spesielt til Gøran. La vida en Cochabamba dreier seg nemlig ikke bare om jobb! Her er litt av hva som har skjedd i det siste :)

"Den viktigste dagen i året!"

17 – mai helga var en stor happening for vikingene i Cochabamba. Størst var den nok for Mona, ho presiserte for alle ho møtte at 17 mai er den viktigste dagen i året ( el dia mas importante del ano). Den 16 mai hadde Mona laga kake med non-stop-flagg, OG viktigst av alt, ho hadde laga sløyfer med selveste kongen, dronningen og kronprinsparet på. Det bidrog til morsomme samtaleemner utover den lange natta. Vi sang nasjonalsangen opp til flere ganger og endte til slutt opp på karaokebar hvor det gikk i lovesongs og ballader natta lang. Vi la oss halv fem og var friske og raske til 17 mai- frokost på verandaen. Nybakte rundstykker med norsk leverpostei, makrell i tomat, kaviar, spekeskinke og eggerøre.

Svømmetur til Abra

Vi er mestere i å ta trufier, og liker gjerne å sitte på trufien1 ½ time lenger enn vi må : ) Særlig trufi 233 til ingenmannslandet Abra.

Chapare

For noen helger siden drog vi til Chapare, et koselig lite sted i jungelen tre timer unna. Det eneste vi såg den helga var badebassenget på hotellet og pizzarestauranten over gata. OG for ikke å glemme en KOLIBRI, noe som var mest stort for Stine :) Kristin er litt stolt over denne turen fordi ho lærte seg å stuuuupe! Det tok sin tid, det skal være sagt, men etter mange magepladasker og god opplæring fra Mona og Stine fikk ho det til. Mona lærte å ta salto og det var ikke måte på hva vi lærte på den turen. Vi tenker bildene taler for seg selv, og ja...stilen...den er noe ho må fortsette å jobbe på..

Lenge siden sist!

Da er det tross alt en stund siden sist vi har oppdatert bloggen. Det er altfor dårlig av oss, MEN tida går så fort og det er så mye vi skulle ha gjort :)




Det er så mange ting vi skulle skrevet om, alle historiene til barna, fortelle om hverdagen deres osv. Men det er ikke lett å vite hvor en skal begynne. For tida jobber vi blandt annet med 8 gravide jenter, den yngste 15 år. Ho skal føde om to måneder, men sannsynligheten er vel stor for at fødselen kommer til å skje mye tidligere. Limet er aldri langt unna. Fenix forsøker å få ho med til dagsenteret for å forberede henne til fødselen, gi henne rådgivning osv. Men det er ikke lett å motivere henne. Det er litt av en fremtid den lille venter seg. Et liv på gata med rusa mennesker rundt seg døgnet rundt. I går etter jobb gikk vi forbi en gjeng med voksne mannfolk som drakk alkohol og sniffa lim. Midt oppi dette sitter ei lita jente på 3 år. Man tenker sitt, at barn må leve blandt all den rusen, ustabiliteten, slossinga og med foreldre som ikke kan gi dem den omsorgen som de fortjener så mye.. det er ikke godt å tenke på.

Denne uka har vært en blanding av mye rart. Barna er supre å jobbe med, men det er utrolig frustrerende å ikke kunne snakke mer med de. Jeg ser så mange situasjoner hvor de trenger en prat, hvor jeg føler at hvis jeg bare kunne snakka språket så kunne jeg vist så mye mer at jeg bryr meg. I dag kom jeg midt oppi en slåsskamp mellom to av barna når jeg skulle hjem fra jobb. Jeg gikk i mellom de, etterpå ville jeg så gjerne snakke med dem begge. Jeg satte meg ned med han ene, spurte hva som hadde skjedd, og jeg fikk et svar... som jeg ikke skjønte halvparten av. Da blir jeg så frustrert!

Det er utrolig viktig for barna det arbeidet stiftelsen gjør! I går kom det ei jente som hadde sin første dag på gata. Noen av de andre gatebarna hadde sagt til Oscar at vi måtte hjelpe ho med å komme på et hjem (det sier litt om hvor mye de bryr seg om hverandre). Oscar var der med en gang, kontakta en institusjon som jobber med barn som akkurat har kommet ut på gata. Positivt og utrolig viktig!




Det er mange av barna som kommer og går. De har ønsker om å endre seg, endre livet sitt, men det å skulle forandre seg er ikke så lett. Bare på de månedene jeg har vært her er det mange av barna som har vært ut og inn av institusjon flere ganger. Avhengigheten av rus er en vanskelig del av det. Jeg blir helt satt ut noen ganger av hvor viktig den limen er for de. Virker som limtuben er deres beste venn, og det er så mange grunner til det. I det siste har jeg sett mange triste ansikter. Heldigvis har vi gode folk i stiftelsen som tar tak og prater med barna om de ønsker det.


Ellers går dagene som sagt i ett. Jeg har begynt på spanskkurs igjen, føler det trengs. Volleyball to ganger i uka hører med. Det er litt rart å skulle fortelle om livet ellers, men vi har fått et hverdagsliv her som vi trives godt med. Vi gruer oss begge til at Stine skal reise hjem igjen, MEN vi har bestemt oss for å ikke tenke på det enda. I helga skal vi på konsert med gutta fra Inti K`anhcay og 17 mai skal vi feire med ettårsdag.

Håper dere alle får en fin 17 mai!

Kristin.